Buddhismen

Innledning:

Dette er en dimensjon som er knyttet tett sammen med fortellingsdimensjonen, fordi religionslæren ofte bygger på religionens fortellinger og skrifter. Videre er læredimensjonen svært sentral for den etiske dimensjonen, ettersom de etiske tankene ofte har sitt opphav i religionslæren. I mange religioner omhandler læren også gudsoppfatning, eksempelvis om det personlige, monoteistiske gudsbildet i jødedommen, kristendommen og Islam. I læresystemene har alle religioner utviklet et svar på de grunnleggende livsspørsmålene, noe som også gjør dem til livssyn gjennom virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk. Alle religioner innebærer derfor et livssyn, noe som gjør «religion» til et videre begrep. Læredimensjonen er hovedsakelig den delen av religionen som inngår i livssynet.

 

Læredimensjonen i Buddhismen.

Et viktig spørsmål som blir stilt av mange er om Buddhismen er en religion eller kun et livssyn. Som i mange andre religioner bygger læren på skrifter og fortellinger, men i Buddhismen finnes det ingen Gud, eller guddommelighet. I stedet bygger religionslæren i Buddhismen på Buddhas lære, også kalt Dharma. Noe som står sentralt er de fire edle sannhetene:

• Sannheten om utilfredsheten / lidelsen

• Sannheten om utilfredshetens / lidelsens opphav

• Sannheten om utilfredshetens / lidelsens opphør

• Sannheten om den åttedelte veien

Utilfredsheten omfatter både lidelse og manglende lykke, og skyldes menneskenes begjær, uvitenhet, grådighet og hat. Utilfredsheten opphører når begjæret slukkes og da nås tilstanden nirvana, og vil opphøre å eksistere.

Veien til nirvana kalles for den åttedelte veien, eller «livshjulet»:

• Rett forståelse

• Rett vilje

• Rett tale

• Rett handling

• Rett levemåte

• Rett anstrengelse

• Rett oppmerksomhet

• Rett konsentrasjon

Forståelsen og viljen inngår i å ha rett innsikt, som vil si å kjenne de fire sannhetene og bestemme seg for å følge dem. Rett moral består innebærer tale, handling og levemåte, og går ut på å leve i samsvar med de fire sannhetene. De resterende veiene, anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon, skal utslokke begjæret i mennesket.

 

Buddhismens livssyn

Virkelighetsoppfatningen i Buddhismen går ut på at verden oppstår og går til grunne i stadig nye sykluser. Det vil dermed si at det hverken finnes en begynnelse eller slutt. Tror ikke konkret på noen gud, men eventuelle guder er også underlagt de samme vilkårene, og kan ikke hjelpe menneskene.

Menneskesyn

Mennesket er del i en sirkel av gjenfødelser, noe som kalles samsara. Buddhistene tror heller ikke på noe guddommelig i selve mennesket, men at det derimot består av fem prosesser:

• Kroppsfunksjoner

• Sanseinntrykk

• Refleksjon

• Vilje

• Bevissthet

 

 

 

 

Disse prosessene kalles skandhaer. Alle disse prosessene er i stadig forandring, og mennesket har ingen udødelig sjel. Frelsen nås når de fem prosessene opphører. Karma er en sentral del av læren, og brukes om handlingene og de lovmessige følgene av dem. Det er et Menneskes karma bestemmer gjenfødselen.