Buddhismen

Innledning:

I alle religioner søker folk fellesskap, på mange ulike måter. Alle med en religiøs tilhørighet inngår i et større religiøst fellesskap. Denne dimensjonen tar for seg de sosiale mekanismene innenfor religionen. Hvordan utøvelsen organiseres, hva som skaper fellesskap og splittelse mellom tilhengere og hvilken rolle de religiøse lederne har, er sentrale spørsmål her. Den sosiale dimensjonen har vekselvirkning på samfunnet, og denne sammenhengen er viktig å se på når man ser på religionens utvikling. Denne dimensjonen henger tett sammen med opplevelsesdimensjonen, fordi fellesskapsfølelsen er den viktig del av den sosiale dimensjonen.  

 

Sosial dimensjon i Buddhismen:

De ordinerte er munker eller nonner, som praktiserer religionen fullt ut. Lekfolket består av menn og kvinner som støtter de ordinerte i sine forpliktelser gjennom almisser. Det er en gjensidig avhengighet mellom ordinerte og lekfolk. Ønsker man å slutte seg til Buddhismen skjer det gjennom «De tre tilfluktene», som er Buddhismens svar på trosbekjennelsen:

 

• Jeg tar min tilflukt til Buddha.

• Jeg tar min tilflukt til læren - dharma

• Jeg tar min tilflukt til fellesskapet - sangha

 

 

 

En må bli ordinert til novise før en kan bli munk eller nonne. Dette skjer ved å bekjenne de tre tilflukter og ti løfter. Etter en tid i lære blir en novise ordinert til munk eller nonne, uten at det nødvendigvis er for resten av livet. Buddha ordinerte først bare menn, men senere godtok han at også kvinner kunne bli ordinert. De ordinerte lever enkelt, og eiendelene må kunne bæres i et knytte. Klostrene driver studier av skriftene, undervisning og sosialt arbeid.

Hovedretninger i Buddhismen. Uenighet om klosterlivet førte til splittelse ca. 100 år etter Buddhas død. Buddhismen oppfatter seg selv som en universell religion, og spredte seg ved misjonsvirksomhet.

 

 

 

 

 

 

 

 

• Theravada, de eldstes lære, legger vekt på Buddhas tidlige lære og strenge regler for klosterlivet. I denne retningen går man i karakteristiske, oransje kapper. Hovedsakelig finner man Theravada-Buddhister i Thailand, Burma, Sri Lanka og Kambodja. Bare munker som kan bli frelst, som betyr at de mener kvinner ikke kan frelses. Deres viktigste forbilder er «Arkhaten» som er en person som har oppnådd oppvåkning, men fremdeles ikke gått over til nirvana.

• Mahayana (den store vogna): Buddhas senere lære står mer sentralt, og har mindre fokus strenge regler for klosterlivet. Denne retningen er mer folkereligiøs, og i større grad inspirert av andre religioner. Munkene og nonnene her går i røde kapper. Forskjellig fra Theravada inkluderer Mahayana også Lotus-sutraen i tekstsamlingen. Bodhisattvaene er de som har kommet fram til oppvåkning, men ikke gått over i nirvana, og de hjelper andre til å oppnå frelse med sin gode karma. Den viktigste av Bodhisattvaene er Dalai Lama. Tibetansk buddhisme og zen-buddhisme er retninger innenfor mahayana, og er et resultat av møte mellom Buddhisme og Taoisme. Viktige områder for mahayana er Tibet, Kina, Vietnam, Korea og Japan.