Buddhismen

Innledning:

Den materielle og estetiske dimensjonen består hovedsakelig av arkitektur, maleri, skulptur, litteratur, musikk og dans. Denne kunstneriske uttrykningsformen har til formål i religion å fremme følelser, og få frem et budskap. Denne dimensjonen henger sammen med flere andre dimensjoner, som fortellingsdimensjonen, læredimensjonen og opplevelsesdimensjonen. Dette er fordi kunsten i stor grad blir et uttrykk for religionens fortellinger, lære og hvordan de religiøse opplever ulike aspekter ved det. Som en del av denne dimensjonen er også musikken sentral i den rituelle dimensjonen. Den materielle og estetiske dimensjonen gir konkrete bilder på religionens abstrakte «innside» gjennom dens symbolikk og budskap.

 

Materiell og estetisk dimensjon i Buddhismen:

Byggestilen: kjennetegnes ved tårn og spir som strekker seg mot himmelen. Stupaen er den eldste typen buddhistisk byggverk, og inneholder relikvier fra Buddha og hellige personer. Byggestilen har også lokale variasjoner på grunna av sosiale og kulturelle forskjeller.

Templet: Rommer Buddha-statuer, og gir plass for offer, meditasjon, lystenning o.l.

Klosteret: Tempel, og bolig for munker og nonner med rom for studier og meditasjon. Buddha-statuer i ulike varianter står sentralt i utsmykningen, gjerne sammen med lotusblomsten, som er et symbol på læren, og det åtte-eikede hjulet som symboliserer den åttedelte veien.

Buddhistisk kunst gjengir gjerne hendelser fra Buddhas liv, ofte med fokus på livshjulet. Kunsten innebærer ofte munker, bodhisattvaer, demoner og ulike dyr. I tillegg brukes fargene oransje eller rød svært mye.

Buddhistisk musikk er som regel monoton og “drømmende”. Det tas gjerne i bruk trommer, symbaler, blåse- og strengeinstrument, ved meditasjon og ritualer.